Historien om Helt på tur

Bli med
HELT PÅ TUR

Mange drømmer om å dra på langtur. Men ikke så mange gjør det. Vi drømte i mange år uten egentlig å tro at det ville bli noe av. Men den 1. april kastet vi loss fra Nesodden og dro HELT PÅ TUR! Vi følger kysten nordover i seks måneder.
Vårt utgangspunkt er at selv vanlige mennesker kan få til en drømmetur om vi ikke lar oss overmanne av borgerlig, etablert komfort eller av alle tenkelige vanskeligheter, farer og motforestillinger som alltid dukker opp når vi beveger oss utenfor hovedmønsteret.
På denne nett-siden kan du følge med på hvordan vi - to helt vanlige, engstelige, middelaldrende ikke-eksperter fra middelklassen - forberedte og gjennomfører vårt store eventyr.

Litt om turen og Ottar
Vi har kalt ekspedisjonen vår HELT PÅ TUR. Det ligger (minst) tre betydninger i det:
For det første, brenner vi noen broer bak oss og satser på å bo i båten – vi drar (fullt og) helt på tur.
For det andre føler vi at dette er en slags galskap. Vi er ikke helt sikre på at vi vet hva vi gjør – vi er kanskje helt på tur.
Og for det tredje er vi blitt møtt med så mye beundring fra venner og kjente når vi har presentert planene våre at hver av oss føler seg som en helt på tur.
Starten er satt til 1. april. Bortsett fra at Tove må være tilbake på jobb 1. oktober, har vi ikke andre tidsplaner vi må overholde. Tanken er at vi skal gjøre oss avhengig av vær og vind – det vil si bare unntaksvis bruke motoren – og dra på "oppdagelsesferd" langs kysten. Vi skal nyte seiling i vakker natur. Men vi vil også forsøke å treffe mennesker langs kysten. Livet er annerledes der suset fra motorveien er byttet ut med drønnet fra brenningene.

Og det var livet ved kysten som gjorde oss til nordmenn. Den eldste kilden vi har for begrepet "nordmenn" er fra rundt 890. Da besøkte viking-hersen (-høvdingen) Ottar fra Hålogaland den engelske kong Alfred den Store i Wessex. Kong Alfred var i gang med å oversette den spanske munkens Orosius' verdensbeskrivelse fra 400-tallet. Kongen syntes Ottars reiseberetninger var så interessante at han førte dem inn som et tillegg til den autoriserte beskrivelsen av verden.
Ottar skiller seg fra de andre vikinghøvdingene vi hører om ved at han var fredelig innstilt. Han dro ut fordi han var nysgjerrig på hvor langt nord landet strakk seg og om det bodde folk der. "Nordmennenes land er langt og smalt, og alt dyrkbart land ligger ved sjøen", skriver Ottar. Han dro helt til Kvitsjøen i Russland før han snudde. Han hadde med handelsvarer, og ble gjennomgående godt mottatt der han kom. Han dro også sørover til Skiringssal i Vestfold, videre til Danmark og derfra til England.
Sannsynligvis bodde Ottar på sør/vest-sida av Kvalsøya i Hillesøy, og var - med sine 20 kyr, 20 griser, 600 tamme rein og hester til pløying - "blant de fremste i landet", ifølge hans egne ord.
Vi deler Ottars nysgjerrighet og hans fredelige hensikter, og synes han kan være et slags forbilde for det vi begir oss ut på.
(Mer om Ottar og lenker til flere ressurser kan du finne på Wikipedia)
For å få kontakt med omgivelsene vi drar gjennom, har vi bestemt oss for å satse mest mulig på seil. Det betyr at dersom det er vindstille, blir vi liggende stille. Det blir vi også dersom det blåser for sterkt, eller om vi liker oss godt der vi er. Vi vil med andre ord la opplevelsene stå i sentrum og følge mottoet: "Det er på sidesporene du finner eventyrene."
Også sosialt begir vi oss ut i ukjent farvann. Et ektepar sammen på 32 fot i 6 måneder, kan få følger for vårt forhold som vi ikke kan forestille oss i dag. Det er en risiko, men innebærer også muligheter for å utvikle forholdet videre. Likevel vil vi gjerne ha selskap. Hvis noen har lyst til å være med et stykke, vil vi gjerne at de tar kontakt (epost, mobil, VHF). Så kan vi avtale å møtes et sted ved kysten

Forspillet

Vi kjøpte vår første båt da barna begynte å flakse rundt på egen hånd og søke foreldrefrie soner.
Ganske tilfeldig valgte vi en 25 fots finsk motorseiler av typen Medusa, og ble ganske raskt bitt av båt-basillen. Etter hvert tilbragte vi det meste av sommerhalvåret i båten, og begynte å se oss om etter en båt med noe større plass og gjerne et dekkshus. I en vanlig seilbåt med flatt dekk går man alltid "ned i kjelleren" når man går inn.
Sommeren 2005 dukket drømmebåten opp i bruktspaltene. En meget velholdt Nauticat 32 DS 1996-modell ble vår, og tanken om en lengre tur ble straks mer nærliggende. Med Vagabond (NOR 8820) hadde vi fått en båt vi kunne bo i.

Forberedelser

Vi gikk på langturseilerkurs. Det var nyttig å få et slags rammeverk å strukturere tankene innenfor. Men vi opplevde kurset som veldig teknisk og problemorientert. De fleste deltakerne var ingeniører eller teknisk utdannede, snakket hverdagslig om både strømopplegg og tekniske beregninger , hadde generasjoner med båterfaring og skulle over Atlanterhavet til Karibia.
Men vi fikk med oss noen tips om tekniske forbedringer. Vi har bedt marinaen i hjemmehavna vår, Sjøsenteret Kavringen på Nesodden, om å lage fester på tiljene (dørkplatene) slik at de kan tåle en eventuell rundsnurr. Vi har installert hånd-pumpe til ferskvannet for å spare strøm i havn, og vi har fått installert trinn i masta. Trinnene har vi allerede hatt bruk for til å skifte ankerlanterne og å ettermontere vindexen.
Vi var på land i høst og fornyet zinkanoder og bunnstoff og ga hele skroget en grundig rengjøring og voksing. I vinter ligger vi på vannet for å trene seiling under vanskelige forhold. Vi har fått sydd bomtelt, og har skaffet oss en ny genoa før turen. Vi har også fått montert ekstra kryssholt midt på sidene, og har fått flyttet rullen frontankeret hviler på så det ikke lenger skal slå hull i gelcoaten i fronten.
Den viktigste forberedelsen er at vi har solgt huset vårt og flyttet inn i en mindre leilighet. Slik fikk vi frigjort nok kapital til å betale for båten.
Den nye leiligheten har vi leid ut til selvkost.